Hvor starter du prosessen for å endre kjønn?

Har du nettopp kommet ut og vet ikke hvor du skal starte? Eller kanskje du ikke har kommet ut enda, men fremdeles vil vite hvor man skal starte i søken på kjønnsinkongruens diagnosen eller hvordan du skal starte å leve som ditt opplevde kjønn?

Sosiale forandringer:

Mange starter med det sosiale, slik som å bytte navn og/eller pronomen. Dette kan være en lang prosess for mange, avhengig av hvor støttende familie, venner, skole og jobb er. De fleste skoler og arbeidsplasser er villige til å bytte navn på klasselister og lignende før navn er endret i folkeregisteret. Om du er usikker på hva du skal hete så er det ingen skam i å prøve noen forskjellige navn, men et tips er å be folk rundt deg bruke etternavnet ditt da det allerede er relativt vanlig å bruke etternavnet, og du teknisk sett ikke bytter navn på denne måten.

Pronomen kan ta lengre tid, og dessverre kan dette føre til et sosialt ubehag om du blir feilkjønnet, eller ofte kalt “misgendered”. Det eneste man kan gjøre er å være konsekvent, rette på folk når det lar seg gjøre og vise tålmodighet, uansett hvor vondt det gjør. Blir det overveldende og tærende på din mentale helse er det ingen skam i å kutte ut personer fra livet ditt som ikke er støttende eller som ikke prøver, enten midlertidig eller for godt. Dette gjelder også familie hvis du har muligheten til det.

Endring av navn og pronomen kan være lettere hvis kjønnsuttrykket matcher ditt opplevde kjønn. Letteste måten å få til det på dette stadiet er med hår, klær og evt. sminke. Klipp håret, la det gro ut, bytt ut garderoben til klær du føler deg komfortabel i. Det har utrolig mye å si for selvfølelsen.

Avhengig av alder og kroppsfasong kan dette fremdeles være vanskelig, og man vil kanskje trenge hjelpemidler som parykk, brystproteser, bindere, packere og videre medisinske inngrep. Det kan være fristende å prøve å få alt dette gjort så fort som mulig, spesielt hvis dysforien er intens. Oppe i alt dette er det fremdeles viktig å huske at din egen kropp og sinn, og alle rundt deg, trenger tid til å tilpasse seg. Ta ett steg av gangen. Eksperimenter, prøv forskjellige utrykk og stiler. Det kan være lett å gå hypermaskulint/hyperfeminint, selv om det ikke er det du selv ønsker, men føler du må for å passe inn. Det viktigste er at du føler deg hjemme i egen kopp og i en stil du liker. Mange kvinner er butch, mange menn er femi, og du kan være trans og fremdeles være butch og femi. Androgyni er hva du selv gjør det til hvis du skulle falle på utsiden av tokjønnsnormen.

Søken etter medisinsk behandling:

Per dags dato er det kun Rikshospitalet i Oslo som diagnostiserer og behandler transpersoner i Norge, utenom noen få private klinikker. Det er vedtatt i 2020 at hver helseregion skal få sin egen avdeling for dette, men det vil ta tid å få på plass. Se mer informasjon om alternativer til Riksen her: https://transhjelpen.no/alternativer-til-rikshospitalet/

For å bli henvist til Rikshospitalet før måtte man som regel bli henvist av fastlege til DPS/BUP da de først skal utelukke at det ikke er andre underliggende årsaker som gjør at du opplever dysfori før man blir henvist til Rikshospitalet. Nå er det åpnet for å få direkte henvisning fra fastlege, men disse kan ofte bli avslått. Sørg for at fastlegen gir en utdypende henvisning, og klag på eventuelle avslag. Det er bestemt at ikke-binære skal få behandling, så dette er ikke grunnlag for avslag og bør klages på.

Det kan føles som om det er en kamp å bli tatt seriøst av din fastlege, spesielt hvis du er hos en som ikke har mye erfaring med transpersoner. Ikke vær redd for å kreve en mer kompetent fastlege, og ta gjerne kontakt med ditt lokale lbht+ samfunn/organisasjoner og spør om de har anbefalinger om lokale fastleger.(f.eks. facebook grupper, PKI)

 

Har du kommet deg så langt som Rikshospitalet kan du forvente dette:

De vil kreve at du har “levd som ditt opplevde kjønn” i minst ett år. De kaller dette virkelighetserfaring (VE). Det vil si at de krever at du har vært igjennom den sosiale forandringen og begynt å leve under nytt navn og pronomen. Har du ikke gjort dette kan de sende deg bort og heller innkalle deg igjen senere, eller bruke lengre tid på samtale, skjemautfylling og intervju-prosessen. Utredningen kan ta alt fra ett par samtaler med 2-3(nå ofte 6-9) måneders mellomrom til flere år avhengig av hvor tydelig du passer inn i kriteriene de har satt og hvorvidt du har andre underliggende fysiske og psykiske plager.

Etter at diagnose er satt vil du bli henvist videre til endokrinolog(hormonlege) for hormonbehandling, og så videre etter hormoner så vil kirurgi kunne bli ett tema.

Les mer om de forskjellige kjønnsbekreftende behandlingene her.

Her finner du informasjon fra Rikshospitalets egne sider om behandling for kjønnsinkongruens:

https://oslo-universitetssykehus.no/behandlinger/kjonnsinkongruens

Sjekk også gjerne ut PKI sine sider for videre informasjon og muligheter for møter med andre transpersoner i din region:

https://www.kjonnsinkongruens.no

Husk også at du når som helst, uavhengig av diagnose og tidslinje, kan søke både navnendring og endring av lovlig kjønn på skatteetatenes sider.

https://www.skatteetaten.no/person/folkeregister/endre/navn/

https://www.skatteetaten.no/skjema/endre-kjonn

TIL TOPPEN
Bli varslet når varen kommer på lager Vi sender deg en e-post når produktet blir tilgjengelig for salg.
Have no product in the cart!
0