Hormoner og kirurgi

TW: Bruk av medisinske ord som klitoris og penis

Det finnes mange forskjellige måter å få kjønnsbekreftende behandling på. De fleste i Norge må gå via Rikshospitalet og få diagnosen kjønnsinkongruens først, men det er mulig å gå via private klinikker skulle ventetiden være for lang. Les mer om det her: https://transhjelpen.no/alternativer-til-rikshospitalet/

Det aller første som skjer er en sosial forandring, ting som å bytte navn og pronomen, hår og klesstil. Lovlig navn kan endres på Skatteetatenes nettsider. Før i tiden krevdes sterilisering før man lovlig kunne endre sitt kjønn. Nå kan man søke dette på Skatteetatens sider. Mindreårige trenger foreldres og/eller vergers tillatelse.

Det vanligste stedet å starte fysisk er med hormonbehandling. Dette innebærer å få godkjennelse fra en endokrinolog først for å forsikre seg om at det ikke finnes noen problemer som hormoner ville gjort verre. (ekstrem overvekt, hjerteproblemer, lavt blodtrykk).

Hormoner for transmaskuline:

For transmenn og transmaskuline vil hormonbehandling være testosteronsprøyter. I Norge settes den intramuskulært hver 10-12. uke. Andre former for testosteron-behandling tilgjengelig andre steder i verden er sprøyter som settes hver uke eller annenhver uke, og testogel, en alkoholbasert gel man påfører daglig og som trekker inn i huden. Gel er også et alternativ i Norge.

På testosteron vil en transmann gå igjennom mannlig pubertet. I løpet av de første dagene/ukene vil klitoris svulme og vokse 1-3 cm og ligne mer på en mikropenis. Man vil oppleve vekst de neste 2-3 årene, enkelte kan få opp til 5-6 cm. Stemmen vil så bli dypere i løpet av de neste månedene slik som i stemmeskiftet. Hår vil begynne å vokse mer på ben, lår, mage, rygg, rumpe og bryst. Det er forskjellig hvor mye hår man ender opp med, men de fleste vil i det minste merke tykkere hår rundt kjønnsorganene og under armene. Fettet på kroppen vil flytte seg til å få en mer mannlig form, dvs vekk fra hofter, lår og rompe, og flytte seg mer mot magen. Brystene kan også krympe da fettvevet flytter på seg. Man vil også oppleve en økt muskelmasse og mer energi for fysisk aktivitet. Dette kommer ofte med en vektøkning. Humøret vil også endre seg, mange opplever å bli mer stabile da kjønnsdysforien minsker, men man vil også oppleve følelser annerledes. Man vil oppleve å gråte mindre, og mange opplever sinte følelser som varme og mer intense. Det skal sies at det er en myte at testosteron vil gjøre deg til en hissigpropp, føler du en ekstrem forskjell fra hvordan du var før og føler deg konstant sint så kan du har for mye testosteron i kroppen og du bør få dosen din justert av endokrinologen. I ekstreme situasjoner kan det være behov for en hormonblokker for å hindre østrogenproduksjon. Sexlysten vil også øke på testosteron, spesielt de første månedene.

Hormoner for transfeminine:

For transkvinner og transfeminine er det som regel piller som gjelder, men plaster og gel begynner å bli normen pga risikoer relatert til piller. De trenger ofte testosteronblokkere for å hindre testosteronproduksjon og så østrogen.. Endokrinologen kan øke eller minske dosen etter behov. Forandringene for en transkvinne går saktere, men er ikke umerkelige.

Fett vil begynne å flytte seg til hofter og rumpe, noen kan oppleve at man går opp i vekt, og huden vil bli mykere. Kroppshår vil føles mykere og kan bli lysere og forsvinne helt på enkelte plasser, men det er veldig individuelt og de fleste vil kreve laser for å bli helt kvitt uønsket kroppshår. Brystene vil begynne å svulme og brystvev vil vokse da man begynner å gå igjennom kvinnelig pubertet. De vil føles ømme og såre i perioden de vokser. Det er vanlig å ende opp med en A- eller B-kopp, avhengig av gener og kroppsbygning, men ikke umulig å ende opp med mer. Stemmen vil ikke endre seg da stemmebåndet ikke vil stramme seg av seg selv, det kreves trening eller kirurgi for å endre dette. Penis kan også krympe, og det vil være vanskeligere å oppnå ereksjon. Noen føler at sexlysten minker, mens andre synes den øker. Utløsning etter orgasme vil være blankere da den inneholder mye mindre sædceller enn før. Skulle man ønske å fryse sæd for fremtidig befruktning bør dette skje før hormonbehandling, da det vil påvirke sædkvaliteten. Etter en stund kan også selve orgasmen oppleves annerledes. Den kan være mer intens og føles gjennom hele kroppen. Man kan til og med oppleve flere orgasmer etter hverandre, som en ciskvinne. Emosjonelt vil noen føle seg mer stabile da kjønnsdysforien forsvinner, men det er veldig vanlig å føle enkelte følelser sterkere enn før og føle at man gråter mer. Igjen, skulle noen av disse følelsene oppleves ekstreme bør man snakke med endokrinologen om endring av dose.

Kirurgi:

Det finnes mange forskjellige operasjoner for transpersoner, og mange forskjellige teknikker for hver enkelt operasjon. En av de vanligste misforståelsene er at det finnes én operasjon som er den store, ofte referert til som «the surgery» av den uvitende. De snakker selvfølgelig om «the sex change», men det mange ikke er klar over at det er mange forskjellige operasjoner som går under dette, i mange stadier og som gir forskjellige resultater. Den største misforståelsen er at en transperson ikke er «trans» før de har hatt denne store operasjonen. Sannheten er at mange ikke kan ha den, har tilgang til den, eller ikke ønsker den da hormonbehandling gjorde nok for å gjøre dem komfortabel i egen kropp. En operasjon for å rekonstruere nye genitalier er dyr, intens og traumatisk avhengig av hvor du bor i verden, og har drastiske forskjellige resultater avhengig av kirurgen. La oss ta for oss noen av de vanligste.

For transmaskuline:

For transmenn og transmaskuline er den vanligste operasjonen fjerning av brystvev, også kjent som en mastektomi. Denne operasjonen skjer noe ganger før hormoner, men som regel alt fra seks måneder etter hormoner til noen år senere. Noen transmenn med mindre bryster vil ikke alltid føle behovet for kirurgi i det hele tatt. Det finnes en rekke forskjellige måter å gjøre dette inngrepet på som vil gi forskjellige resultater med arr og følelse.

Etter denne er den vanligste en hysterektomi, fjerning av eggstokker og livmor. Frem til 2016 var det lovpålagt å måtte sterilisere seg for å kunne endre kjønnet sitt på pass og fødselsattest i Norge. Dette har siden blitt endret, og flere velger å ikke gjøre denne operasjonen, men mange føler det er nødvendig for personlig behag.

Konstruksjon av en penis er et mer komplisert inngrep. Det finnes to fremgangsmåter med veldig forskjellige resultater. Den ene heter metoidioplastikk og bruker eksisterende vev av klitoris til å lage en mikropenis og kjønnsleppene til å lage et skrotum for testikkel implantater. Urinrøret kan også legges gjennom den nye mikropenisen. Mikropenisen vil kunne oppnå ereksjon, men vil være 2-5 cm lang erekt, i noen få tilfeller 6 eller mer.

Den andre operasjonen heter phalloplastikk og innebærer å bruke donorvev fra et annet sted på kroppen til å lage en penis, som oftest hentet fra underarmen eller låret, men noen ganger fra buken eller siden av brystkassen. Donorvevet vil så bli transplantert til skrittet for å lage en penis. Nerver vil bli satt sammen for å gi følsomhet, urinrøret kan også forlenges og legges gjennom den nye phallusen og kjønnsleppene blir brukt til å lage en skrotum for testikkelimplantater. Dette kan gjøres i flere stadier, og man kan i tillegg bruke medisinsk tatovering for å få et realistisk utseende. Denne penisen vil være kun en størrelse da det ikke er erektilvev som blir brukt, og for å oppnå ereksjon trengs et erektilt implantat. Størrelsen vil som regel falle på 4-5 tommer, eller 10-15 cm avhengig av teknikk og kirurg. Ved begge disse inngrepene kan man også fjerne vagina med en vaginektomi.

Du kan lese mer om hva Rikshospitalet tilbyr av kirurgi for transmaskuline her.

For transfeminine:

Mange transkvinner begynner med brystimplantater for å oppnå en mer feminin form. Det gjøres på akkurat samme måte som for ciskvinner, og kan ha varierende resultat avhengig av størrelsen på implantatet, teknikken og kirurgen.

I samme kategori velger flere rumpe-/hofte-implantater eller fett-transplantasjon, også kjent som «brazillian buttlift» for å oppnå den ønskede feminine figuren. Ikke alle velger å gjøre dette, men det er ikke uvanlig, spesielt fordi det er en veldig lett tilgjengelig operasjon da mange ciskvinner også velger å gjøre dette.

Det er også mange transkvinner som prioriterer «FFS», eller «facial feminization surgery». Dette inngrepet går ut på å reversere testosteronets effekt på ansiktets benstruktur. Ofte involverer dette rhinoplastikk, pannereduksjon, ansiktsløft, kjevereduksjon, fjerning av adamseple og i noen tilfeller implantater i kinn og lepper. Målet er å redusere mannlige trekk og fremheve kvinnelige, uten å endre ansiktet for mye. Hvor mange av disse inngrepene som blir gjort varierer utfra behov og ønske fra den enkelt person og kirurgens innputt.

Har kvinnen allerede gått gjennom mannlig pubertet har hun ofte mørk stemme. Mange går gjennom stemmeterapi for å få lysere stemme, men for mange er dette enten for tidkrevende, vanskelig eller rett og slett umulig. Da kan man operere på stemmebåndet for å stramme det opp, og man oppnår den ønskede mer feminine pitchen. Det er verdt å nevne at dersom man skulle gjennomføre denne operasjonen kan man ikke senere operere adamseplet noe mindre, så har man et prominent adamseple velger mange å prioritere dette.

Genital rekonstruksjon for transkvinner har mange stadier og teknikker. Mange nøyer seg med en orchiektomi, fjerning av testiklene. Det neste steget for mange er kjent som en vaginoplasti. Det finnes flere fremgangsmåter. De fleste går ut på å bruke huden fra penis til å lage en neovagina, eller bruke donorvev fra tarmen eller innsiden av munnen. Penishodet blir gjort til klitoris og huden fra skrotum blir kjønnslepper. Man kan også velge å ikke ha en vaginal kanal og kun ha den utvendige estetikken til en vulva. Det er vanlig blant eldre transkvinner som føler seg ferdig med sex, blant lesbiske transkvinner, og for de som ikke er interessert i vaginal penetrering og vil unngå de ekstra komplikasjonene som kan forekomme.

Den vanligste teknikken er penile inversion, men det er også en voksende popularitet for en ny teknikk kalt Peritoneal pull-through. Denne teknikken er dessverre ikke tilgjengelig overalt. De fleste drar til Thailand for å få dette gjort. Dette er et av inngrepene som har fått mange nye gjennombrudd de siste årene og resultater varierer stort fra kirurg til kirurg.

Du kan lese mer om hva Rikshospitalet tilbyr av kirurgi for transfeminine her*

(*Kommer ny link)

Obs. Riksen tilbyr ikke i dag kun brystimplantater, genital kirurgi og reduksjon av adamseple etter individuell vurdering. Alt annet må gjøres privat.