Ikke-binære identiteter

Mann, kvinne. Xy, Xx. Penis, vagina. Dette er hva mange tror er alt det er ved kjønn. Mange kan akseptere at noen skulle ønske å bytte fra det ene til det andre, men at noen skulle falle midt i mellom eller utenfor disse blir rart for de fleste. Men er det egentlig så rart? Biologisk og sosialt så er mennesket mangfoldig. Her er litt du kanskje lurer på om ikke-binære identiteter og personer. 

Biologisk mangfold

For å gjøre det lettere å forstå det sosiale mangfoldet,  er det kanskje det er lettere å ta utgangspunkt i det biologiske. For hvis mann og kvinne ikke er det eneste biologiske, hvorfor skulle det da være det eneste sosiale? 

Interkjønn, eller intersex, er en tilstand hvor en person kan bli født med flere kjønnsmarkører og kan ikke klassifiseres som mann eller kvinne slik som vi ser det i dag. Dette betyr at en person kan bli født med XY kromosoner, altså “mann”, men kan for eksempel ha utviklet en resistant til testosteron, Androgen Insensitivity Syndrome (AIS), og utviklet derfor aldri penis eller testikler som sitter på utsiden av kroppen. Da barnet ble født så det ut som en jente. I tenårene ville denne personen aldri utvikle testosteron, og ville derfor ha en stor mengde østrogen i kroppen. På grunn av dette ville barnet gått igjennom en kvinnelig pubertet, men en mer ekstrem versjon. Hun ville ha utviklet veldig feminine trekk, og aldri fått kjønnshår eller vondt svettelukt som ofte kommer med puberteten. Det er ofte ikke før i puberteten eller etter at man ville oppdaget at barnet kan ha testikler på innsiden av kroppen, ikke eggstokker, og at kromosomene er XY. Men er da denne personen en mann? Eller kvinne? Teller kromosomene mest, eller hva legen sa da barnet kom ut med en vagina? Teller det hva barnet har blitt oppdratt og sosialisert som? Eller hva det identifiserer seg som?

Dette er bare en av mange titalls intersex tilstander som er kjent, og det er estimert at rundt 1% av verdens befolkning er intersex på en eller annen måte. Og dette åpner jo for spørsmål. Hva er en kvinne, og hva er en mann? Er det kromosomer, kjønnsorganer, utseende, oppdragelse, en kombinasjon, eller ingen av delene? Er det virkelig så rart da at det sosialt finnes så mange forskjellige identiteter og måter å uttrykke kjønn på? 

Du kan altså ikke se hva noen har mellom bena bare ved å se på dem. Du vet heller ikke hva slags kromosomer de har, hva slags kjønnshormon de har i kroppen, eller hva de er oppdratt som. 

Vi mennesker har en tendens til å lese en person, lete etter markører som lener mot feminint eller maskulint, og så bestemme oss for om det er en mann eller kvinne. Når vi så har gjort dette er det veldig vanskelig å endre det man mener er personens kjønn. 

Noen ganger møter man på noen som ikke kan “settes i bås”. De er så androgyne at man rett og slett ikke klarer å se kjønn, uansett hvilken måte man selv mener man skal dele opp kjønn i. Mange opplever å bli frustrerte over dette, noen til og med sinte. Verdenen de lever i er så binær at bare tanken på å gjøre den minste ting som tilhører «det andre kjønnet» er et angrep på deres identitet. Men hvorfor føler så mange på det at det er deres sak hva slags kjønnsuttrykk og identitet en annen person har?

Maskulinitet og femininitet, hva er det egentlig?

Igjen, man kan altså ikke se hva noen har mellom bena bare ved å se på dem. Og du vet heller ikke hva slags kromosomer de har, hva slags kjønnshormon de har i kroppen, eller hva de er oppdratt som. 

Så hvis biologi ikke bestemmer kjønnet vårt, er det kanskje oppdragelsen vår og de sosiale forventningene til oss? En kvinne skal være myk og feminin, en husmor og submissiv. En Mann skal være stor og sterk, forsørge for familien og aldri være svak. Vel, dette hørtes ganske gammeldags ut. Og hvor kom disse forventninger fra? Hvor i vår biologi står det at det skal være slik? 

Enkelte steder i Vesten, føler menn på at det å klemme sine mannlige venner kan oppfattes som en feminin ting, eller en homofil ting, noe som er et angrep på deres maskulinitet. Men i land som ofte oppfattes som konservative som Sør-Korea så er det helt vanlig å klemme på, ta på og holde hender med sine mannlige venner, i tillegg til at sminke, hår og feminine klær er blitt en helt vanlig ting for menn å være interessert i. Du skal knappe hundre år tilbake i tid her i Vesten da det var vanlig for menn å kysse på sine venner også. I Israel  må kvinner, på lik linje med menn, i militæret. 

Bakover i historien var høye hæler laget for menn, det samme var tights. Sminke og parykker blant eliten var unisex. Øl var opprinnelig en kvinnelig drink, brygget av og for kvinner og sett på som en feminin kunst, mens i dag er øl en “maskulin” drink. I sovjet så var kvinner forventet å være i jobb på lik linje med menn og den arbeidende kvinnen var idealisert over den “tradisjonelle husmor”. I Vesten så var det lignende perioder under 1. Og 2. Verdenskrig, da det var mangel på menn som arbeidskraft. Vi har også masse bevis på at tilbake i steinalderen så jaktet menn og kvinner på lik linje, og i vikingtiden her i Norden så var det kvinner som styrte husstandens økonomi og hadde frihet til å skille seg fra mannen sin hvis hun ønsket, noe som ble uhørt i den senere kristnede Norden. Dette er bare noen få historiske eksempler på at dagens kjønnsroller i Vesten er fabrikkerte og har ingenting med biologi å gjøre.

Så da ser vi at hva som er maskulint og feminint er veldig forskjellig avhengig av hvor i verden du er og når i historien du er.

Ikke-binær; Når man faller utenfor tokjønnsnormen

Når man har skjønt at kjønnsnormer og kjønnsutrykk er subjektivt, men man fremdeles lever i et samfunn som legger enormt press og høytidelighet rundt å være det ene eller det andre, hva skjer da når man faller imellom to binære, eller helt utenfor det binære systemet? Og hvordan definerer man det, når det kan finnes uendelig mange måter å kombinere utrykk, følelser og grad av dysfori? (Les mer om hva dysfori er her)

Svaret er vel at det kan man ikke. Det er derfor det finnes så mange ord for å beskrive dette. Ikke-Binær, kjønnskreativ, kjønnsskeiv, non-binary, enby, genderquer, agender, bigender, genderfluid osv. Alle disse beskriver en opplevelse av kjønn som faller mellom eller utenfor “mann” og “kvinne”. Det er heller ikke uvanlig at denne følelsen svinger mellom flere av disse, og til og med fra en binær identitet og så til ikke-binær igjen.

Dette er ofte forvirrende for de som har vokst opp med strenge kjønnsnormer, men reflekterer en verden i endring hvor kjønn og identitet ikke har noe å si på hva slags oppgaver man kan utføre i samfunnet. Selv om det finnes mange eldre som er ikke-binære, slik som sexolog og lege Esben Esther Pirelli Benestad, så er det en stadig voksende del ungdom og unge voksne som identifiserer seg som ikke-binær. Hvis du er en forelder som lurer på hvordan man kan hjelpe barnet sitt med dette så er informasjonen her fremdeles veldig godt.

Når man er ikke-binær så kan man fremdeles velge å gå gjennom medisink behandling og fysisk transisjon, eller kun sosial transisjon. Det finnes ingen fasit på hvordan man skal være ikke-binær.

Pronomen og identitet

Som ikke-binær så kan man ofte føle at pronomen som han/hun ikke strekker til. Det føles rett og slett feil å høre dem brukt om seg selv. Da kan man bruke kjønnsnøytrale pronomen eller neo-pronomen. Her er en liste med noen pronomen (på norsk) som kan bli brukt istedet.

-De/Dem

-Hen/Hens

-Hin/Hins

-Xe/Xem

-Ze/Zir

Her er en lenke til historien bak neo-pronomen og en liste over flere.

Det er også land som har legalisert tredje kjønn på ID som pass. Da bruker man ofte Mx istedet for Ms, Mrs, og Mr. (Utalt Mix eller Mixter)